Villaks vs. Oppdrettslaks

salmon-435574_1280

Alle vet at man bør spise mer fisk, og at denne fisken helst bør være av den fete typen. Det er ikke like lett å få i seg nok vitamin D og omega-3 gjennom torsk som det er gjennom for eksempel makrell og laks. Sistnevnte er både billig og lett tilgjengelig på grunn av alle oppdrettsanleggene rundt om i verden. I Norge spiser vi mye mer laks fra oppdrettsanlegg enn laks som er fisket i havet. Dette fører med seg både positive og negative konsekvenser, og meningene om oppdrettslaks er ofte mange og delte. Til og med ikke ekspertene i media klarer å bli enige om oppdrettet laks er sunt for kropp og sjel, eller om det både er kreftfremkallende og farlig for barn og gravide kvinner. Denne artikkelen går gjennom noe av forskningen som er gjort på både oppdrettslaks og villaks, og fokuserer på studier eller meningsartikler fra uavhengige og upartiske grupper.

Næringsinnhold i villaks i forhold til oppdrettslaks

Fet fisk inneholder mange forskjellige næringsstoffer som kroppen trenger. Spesielt vitamin D trekkes fram som viktig for solsultede nordmenn i vinterhalvåret, men laks inneholder også store mengder vitamin E, vitamin B6, selen og fosfor. Vitamin D er viktig for at kroppen skal kunne ta opp kalsium fra maten vi spiser, noe som ved tilstrekkelig kalsiuminntak vil sikre en god beinbygning og forebygge beinskjørhet. Dette betyr at om du er flink til å få i deg mye kalsium, så vil ikke kroppen klare å bruke dette til å bygge opp skjelettet ditt om du ikke har god vitamin D-status. Det hjelper ikke å innta litt vitamin D sammen med kalsiumet hvis du ikke inntar nok vitamin D på generell basis til at statusen i kroppen din er god. Å spise fet fisk som laks er en meget effektiv måte å få i seg vitamin D på.

Vitamin E er en kraftig antioksidant, og er viktig for å beskytte fettstoffene i cellene mot oksidasjon, noe som igjen hindrer skade på cellemembranen. Cellemembranens oppgave er å styre hvilke stoffer som skal få lov til å slippe inn og ut av cellen. I tillegg hjelper vitamin E til å holde cellemembranen myk og fleksibel, noe som gjør det lettere for kroppen å frakte næring inn i og avfallsstoffer ut av cellene. Vitamin B6 fremmer dannelsen av hemoglobin, som er det stoffet oksygen binder seg til når det skal bli fraktet rundt i kroppen. Vitaminet er også viktig for nervesystemet og er med på å danne antistoffer og hormoner. Selen er en viktig antioksidant og fosfor er viktig for å danne sterkt beinvev og for transport av fettsyrer i blodet.

laksegraf

Verdiene er hentet fra Matvaretabellen.no og regnet om til innhold per laksefilet i forhold til norske anbefalinger

Som man kan se av grafen over inneholder oppdrettslaks og villaks omtrent like mye av de forskjellige næringsstoffene. Man kan se at oppdrettslaksen inneholder litt mer mettet fett og litt flere kalorier enn villaks, men til gjengjeld inneholder den også mer vitamin D. Villaksen inneholder på sin side en god del mer selen enn oppdrettslaksen, selv om en filet oppdrettslaks gjør at du har dekket dagsbehovet. Vi må heller ikke glemme at vi får i oss disse næringsstoffene fra andre matvarer enn laks, så at nivået ikke er veldig høyt på enkelte av dem gjør ikke så mye om man har et sunt og variert kosthold. Det er også slik at det ofte er det ukentlige gjennomsnittet av næringsstoffer som påvirker helsa di i positiv eller negativ forstand, og ikke nødvendigvis hva du fikk i deg i løpet av én enkelt dag.

Omega-3 er et viktig stoff som mangler på grafen over. Det kan ha positive effekter for personer med leddgikt, samt at det beskytter mot visse krefttyper og hjerte- og karsykdom. Omega-3 innholdet i oppdrettslaks har tidligere i media blitt trukket fram som lavt. Jeg har også vært på foredrag med forskjellige helseeksperter og spesialister i allmennmedisin, hvorav én faktisk sa at det ikke er vits å spise oppdrettslaks i det hele tatt fordi omega-3-nivået er tilnærmet lik null. Dette stemmer ikke, da det er blitt vist at oppdrettslaksen faktisk inneholder mer omega-3 enn villaksen [1]. Dette er fordi oppdrettslaksen er fetere enn sin frittsvømmende motpart. Likevel spiller ikke dette noen stor rolle for valget, da begge typer laks inneholder over fire ganger det daglige inntaket anbefalt av EFSA (European Food Safety Authority), UK’s Scientific Advisory Committee on Nutrition og Verdens Helseorganisasjon.

Lavere nivåer av giftstoffer i oppdrettslaksen

Oppdrettslaksen har også blitt trukket fram som en versting på giftstoffer, og spesielt miljøgiften PCB (polyklorerte bifenyler). Det er ingen tvil om at dette stoffet har negative helseeffekter. Det kan blant annet påvirke hormoner i kroppen og hindre utvikling, samt at det er knyttet til visse typer kreft [2]. Heldigvis rapporterer EFSA at nivåene av denne miljøgiften ikke er høye nok i verken oppdrettslaks eller villaks til at det er farlig for personer med et normalt høyt inntak [3]. De rapporterer også at det på generell basis er flere giftstoffer som PCB og dioksiner i villaksen enn i oppdrettslaksen. Hvis man ser på forskjeller i giftstoffinnhold i fisk fra forskjellige steder rundt om i verden, så har noen studier vist at europeisk fisk inneholder et høyere nivå av giftstoffer enn nordamerikansk fisk [4, 5].

Likevel er det ikke slik at vi nå skal begynne å importere fisk fra over dammen, siden det er mange faktorer som påvirker resultatet i slike studier. Når tallene ble korrigert for sesong, sted, fiskens kost, livsstadium og alder kunne man ikke se noen forskjeller mellom nordamerikansk og europeisk fisk, inkludert laks [6]. Det er heller fisk som hai, sverdfisk og tunfisk man skal passe seg litt for når det gjelder giftstoffer, som for eksempel metylkvikksølv, da nivåene i disse fiskene er mye høyere enn i laksen [6]. Nivåene av miljøgifter i mat og fór har i tillegg gått kraftig ned de siste 10 – 15 årene, og vi kan håpe at trenden fortsetter [3].

Heller ikke antibiotikabruken knyttet til oppdrettsfisk trenger vi som forbrukere å bekymre oss nevneverdig for. Produksjonen av oppdrettslaks er mangedoblet de siste tiårene, mens antibiotikabruken er redusert med 98 %. Det er menneskers antibiotikabruk som står for de fleste tilfeller av antibiotikaresistente bakterier, og ikke mengden antibiotika brukt i fikseoppdrett [7].

laksebilde

Bør gravide og barn spise oppdrettslaks?

Mediene har også publisert artikler som advarer barn og gravide mot å spise oppdrettslaks. Det er spesielt giftstoffene nevnt over som her trekkes fram som ekstra skadelige. Heldigvis er det som tidligere nevnt ikke høye nok nivåer av giftstoffene til at vi skal kunne oppleve negative helseeffekter i verken oppdrettslaksen eller villaksen. I tillegg er det slik at det ikke nødvendigvis er den laksen du spiser når du er gravid som utgjør helsefaren for deg og fosteret, men det du har spist i årene før du blir gravid.

Dette er fordi dioksiner og PCB binder seg til fettet i kroppen, og har en veldig lang halveringstid. Dette betyr at kroppen bruker måneder og år for å kvitte seg med giftene som har samlet seg i fettvevet. Hvis man skal redusere mengden gift i kroppen i forhold til graviditeten må man derfor slutte å spise matvarer som inneholder dioksiner og PCB flere år før man planlegger å bli gravid [6]. Dette medfører større helserisiko enn å beholde vanen med å spise laks som en del av et sunt kosthold.

Det er heller andre fisketyper man skal passe litt på ikke å spise for mye av. Gravide bør ikke spise så mye av fisk som er på toppen av næringskjeden, som hai, sverdfisk og tunfisk, siden disse som nevnt inneholder en del metylkvikksølv. Laks kan helt trygt spises, da det er usannsynlig at barn eller gravide kvinner vil få i seg for store mengder giftstoffer om man spiser et kosthold med ellers normale nivåer av stoffene [6]. Både barn og gravide bør derfor med fordel få i seg laks eller annen fet fisk to til tre ganger i uken.

Konklusjon

Det er trygt å spise oppdrettslaks i de mengdene som er anbefalt både av Helsedirektoratet og EFSA. Velger man oppdrettslaks foran villaks ser det ut til at man får i seg mer vitamin D og omega-3 per filet, men dette kommer på bekostning av kaloriinntak og inntak av mettet fett. Både villaks og oppdrettslaks inneholder mer enn nok av disse to næringsstoffene til å dekke langt mer enn dagsbehovet, og villaksen inneholder en god del mer selen enn oppdrettslaksen. Det er trygt for alle å spise både oppdrettslaks og villaks, selv om oppdrettslaksen inneholder færre giftstoffer enn villaksen. Det er forbundet større helsefare ved ikke å spise laks enn ved å få i seg de mengdene med giftstoffer som finnes i den.

Oppdrettslaksen er billigere og mer tilgjengelig enn villaksen, men villaksen er fra et helsemessig perspektiv absolutt ikke et dårligere valg. Man vil i tillegg ved å velge villaks muligens få en bedre råvare, og man kan legge bak seg tanker rundt dyrevelferd og oppvekstsvilkår. Det hele handler om balanse, og rådet må være at man bør spise fet fisk to til tre ganger i uken. Oppdrettslaksen er et godt alternativ til villaksen, og variasjon med fet fisk som makrell og sild er ikke annet enn godt for helsa!

Referanser
  1. Jensen et al. (2012). Farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) is a good source of long chain omega-3 fatty acids. Nutrition Bulletin 02/2012; 37(1):25-29.
  2. U.S. Environmental Protection Agency. (u.å). Health Effects of PCBs. Hentet 14.09.14 fra http://www.epa.gov/epawaste/hazard/tsd/pcbs/pubs/effects.htm
  3. EFSA. (2012). Update of the monitoring of levels of dioxins and PCBs in food and feed. EFSA Journal 2012;10(7):2832 [82 pp.].
  4. Hites R.A., Foran J.A., Carpenter D.O., Hamilton M.C., Knuth B.A., Schwager S.J. (2004). Global Assessment of Organic Contaminants in Farmed Salmon. Science. 2004 Jan 9;303(5655):226-9.
  5. Foran J.A., Carpenter D.O., Hamilton M.C., Knuth B.A., Schwager S. J. (2005). Risk-based consumption advice for farmed Atlantic and wild Pacific salmon contaminated with dioxins and dioxin-like compounds. Environmental health perspectives 113: 552-556
  6. EFSA. (2005). EFSA provides advice on the safety and nutritional contribution of wild and farmed fish. Press Release, 4 July 2005
  7. Sundsfjord & Sunde. (2008). Antibiotika til dyr og resistens hos bakterier fra dyr – betydning for menneskers helse. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2457 – 61

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV FOR FLERE NYTTIGE TIPS RETT TIL DIN INNBOKS!



Hvis du melder deg på vårt nyhetsbrev får du disse tipsene rett til din e-postadresse! Du kan melde deg av når du vil, og vi deler aldri din e-postadresse med noen andre.


Tor André Sandum

Tor André Sandum

Tor André Sandum har en bachelorgrad i idrettsvitenskap med spesialisering i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøyskole. Han er i tillegg sertifisert personlig trener fra samme institusjon og interesserer seg for styrketrening, utholdenhetstrening, ernæring og arbeidsfysiologisk testing. Med bakgrunn som basistrener og akrobatikk-/trampolineinstruktør har Tor André god kunnskap om trening av kjernemuskulatur, kroppskontroll og romfølelse. Gjennom Sandum.PT tilbys personlig trening, online coaching og kostholdsveiledning.

Kosthold